Denne etnografien utforsker de vedvarende politiske spenningene som omgir Senegals nasjonale forbud mot 'kvinnelig kjønnslemlestelse', som ble innført av det senegalske parlamentet i 1999. På tidspunktet for forbudet praktiserte bare en tredjedel av befolkningen i Senegal kvinnelig kjønnslemlestelse, og lovgiverne forutså derfor ikke at den nye loven ville utløse kontrovers eller skape opprør. Likevel, i Fouta Toro, blant Fulani-folket som tradisjonelt hadde utført denne praksisen, reagerte folk med sinne, og frustrasjonen førte ofte til voldelige sammenstøt. Mer enn et tiår etter forbudet ble Fouta Toro omtalt som 'det vanskeligste området' for aktivister mot kvinnelig kjønnslemlestelse, både fra innenriks og utenlands. Biler ble satt fyr på, delegater fra internasjonale NGOer ble truet, og aktivister som våget å tale mot praksisen ble offentlig fordømt av religiøse ledere. Fiendskapet mot forbudet er fortsatt lett merkbart i regionen i dag. Mange lokale innbyggere beskriver forbudet som 'ingenting annet enn'...
