Finanskrisen har blitt plassert ansvaret for på både uansvarlige bankere, irrasjonell entusiasme, statlig støtte til boliglån for de med lav inntekt, finansreguleringer og ekspansiv pengepolitikk. Imidlertid presenterer spesialister innen banksektoren en mer nyansert historie som i stor grad stemmer overens med bevisene: Det var de internasjonale reguleringsavtalene om bankenes kapitalkrav, kjent som Basel-avtalene, som utløste krisen. I en av de første studiene som kritisk undersøker Basel-avtalene, avdekker "Engineering the Financial Crisis" den sentrale rollen som kravene til bankkapital og andre statlige reguleringer spilte under den nylige finanskrisen. Friedman og Kraus argumenterer for at Basel-avtalene, ved å oppmuntre banker til å investere i høyt rangerte boliglånsobligasjoner, skapte en overkonsentrasjon av risiko i banknæringen. I tillegg krevde regnskapsregler at bankene måtte redusere utlånet dersom den midlertidige markedsverdien av disse obligasjonene falt, slik tilfellet var i 2007 og 2008. Denne studien gir en grundig forståelse av hvordan kapitalreguleringer bidro til en av de mest betydningsfulle økonomiske krisene i vår tid.
