Da Storbritannia avskaffet slaveriet i 1833, stod sukkerplantasjeeiere i Karibia overfor utfordringen med å måtte betale arbeidsgodtgjørelse til sine tidligere slaver. Likevel fantes det billigere arbeidskraft andre steder i imperiet, og plantasjeeierne, i samarbeid med hjemlandet og koloniale myndigheter, begynte raskt å importere de første av det som skulle bli hundretusener av kontraktsarbeidere fra India. Madhavi Kale benytter omfattende arkivmateriale fra perioden og argumenterer for at imperialistiske administratorer godkjente og autoriserte åpenbart partiske fremstillinger av arbeidsforholdene etter avskaffelsen av slaveriet, og at de bidro til å undervurdere og ekskludere alternative fortellinger om slaveri. Gjennom denne analysen belyser hun hvordan historikere, ved å stole på disse partiske kildene, har bidratt til å opprettholde en privilegert forståelse av britisk imperialistisk historie.
