Immanuel Kant (1724-1804) revolusjonerte det filosofiske, kulturelle og religiøse landskapet i det moderne Europa. Med sin vektlegging på praktisk fornuft og moralsk autonomi, presenterte Kant en radikalt original fremstilling av menneskelig subjektivitet, noe som resulterte i nye etiske imperativer og politiske håp. Denne essaysamlingen undersøker hvordan begrepet fremgang er sentralt i Kants filosofiske arbeid, samt den omstridte arven etter hans tro på fornuftens evne til å fremme både vår vitenskapelige forståelse og teknologiske dyktighet, samtidig som den påvirker våre moralske, politiske og religiøse liv. Den første delen av boken fokuserer på de mange aspektene av Kants tanker om fremgang, mens de resterende essayene hver undersøker en eller to tenkere som har spilt en avgjørende rolle i etter-Kantisk tysk filosofi: J. G. Herder (1744-1803), J. G. Fichte (1762-1814), G. W. F. Hegel (1770-1831), Søren Kierkegaard (1813-1855), Friedrich Nietzsche (1844-1900), Walter Benjamin (1892-1940) og Martin.
