Den tradisjonelle oppfatningen av vikingen som en horn-hetet berserker som herjer på havet i en dragehodet langbåt, er dypt forankret i historien. Forestillingen om vikingene som tallrike 'erobrere', teknologisk overlegne og i en eller annen forstand mer krigerske enn sine naboer, har overskygget det betydelige samarbeidet og kulturutvekslingen som preget mye av vikingtiden. I virkeligheten var de nordiske oppdagelsesreisende og handelsfolk aktive deltakere i en kompleks utveksling av teknologi, skikker og religiøse overbevisninger mellom de gamle, hedenske samfunnene i Nord-Europa og de kristendommene som dominerte nasjonene rundt Middelhavet. DuBois undersøker anglosaksiske, keltiske og middelhavs tradisjoner for å finne viktige nordiske paralleller i oppfatninger av overnaturlige vesener, dødekulter, troen på spøkelser og magiske praksiser. Disse troene eksisterte side om side med kristendommen i mange år og ble til slutt integrert i den folkelige religiøse praksisen som finnes i de islandske sagaene.
