I boken 'Old Worlds, New Mirrors' har Moshe Idel som fokus på fremveksten av en ny jødisk elite i det nittende og tyvende århundre. Denne eliten er ikke lenger sammensatt av profeter, prester, konger eller rabbinere, men av intellektuelle og akademikere som arbeider ved sekulære universiteter eller skriver for et publikum som ikke er definert av bestemte religiøse overbevisninger. Idel tar leserne med på en reise der han undersøker livene og verkene til et variert spekter av figurer som Walter Benjamin, Jacques Derrida, Franz Kafka, Franz Rosenzweig, Arnaldo Momigliano, Paul Celan, Abraham Heschel og George Steiner. I en overveiende europeisk kontekst reflekterer han over deres forhold til jødedommen. Som en av verdens fremste eksperter på jødisk mystikk, legger Idel særlig vekt på de mystiske aspektene i forfatternes skrifter. I stedet for å forsøke å finne en enkelt 'essens av jødedommen' i deres verk, opprettholder han en vedvarende innsats for å kaste lys over spesielt de kabbalistiske og hasidiske tankene som disse figurene kan ha hentet inspirasjon fra.
