Boken 'Philosophy of Existence' ble først presentert for offentligheten som en serie forelesninger invitert av Den tyske akademi i Frankfurt. I forbindelse med forberedelsene til disse forelesningene var Jaspers, som allerede var avsatt fra sin professorstilling ved Heidelberg av nazistene, klar over at han talte i Tyskland for siste gang. Denne anledningen benyttet Jaspers til å gi en oversikt over den kulturelle og intellektuelle situasjonen som eksisterte da eksistensialismen oppsto, samt et sammendrag av sin egen filosofi. I dag tjener denne boken tre formål: Den bringer de mange strømmene innen eksistensialismen i fokus, gir et overblikk over Jaspers' egen filosofiske posisjon, og demonstrerer med konkrete eksempler at filosofi ikke nødvendigvis må være irrasjonell, antivitenskapelig, journalistisk eller predikende for å være eksistensiell og engasjert. I denne korte boken gir Jaspers en korrigering til den utbredte oppfatningen av eksistensialismen som en pessimistisk og irrasjonalistisk filosofi. Han hever i stedet at den er en del av hovedstrømmen i vestlig filosofi.
