Renessansen har lenge vært ansett som en tid preget av tap av filosofisk sikkerhet. I boken 'Possible Knowledge' argumenterer Debapriya Sarkar for den viktige rollen litteraturen, som de tidlige moderne omtalt som poesie, spilte i den dynamiske intellektuelle kulturen i denne perioden med dyp usikkerhet. Ved å avdekke hvordan epistemologiske problemstillinger er uadskillelige fra spørsmål om litterær form, presenterer Sarkar et forsvar for poiesis, eller det litterære skaperverket, som en essensiell filosofisk aktivitet. Gjennom utforskning av en rekke sjangre teoretiserer hun 'mulig kunnskap' som et intellektuelt paradigme som er utformet i og gjennom litterær form. Forfattere fra det 16. og 17. århundre, som Spenser, Bacon, Shakespeare, Cavendish og Milton, mobiliserte det vide begrepet 'mulig', definert av Philip Sidney som det som 'kan være og bør være', for å utvikle nye teorier om fysisk og metafysisk virkelighet. Disse tidlige moderne tenkerne utnyttet de fantasifulle tankevanene som er grunnleggende for de store litterære sjangrene.
