I boken ‘Rhetoric, Poetics, and Literary Historiography’ presenterer Stefan H. Uhlig en ny forståelse av hvordan litterært studium oppsto. Mens mange historiske verk om de tidlige årene innen litteraturfaget søker etter felles opprinnelse for litteratur som disiplin og studiefelt, fokuserer Uhlig på årene rundt 1800 i Europa. Han avdekker at begynnelsen til det litterære feltet i stedet var preget av intellektuell variasjon og konflikt. Gjennom en rekke europeiske forfattere viser han hvordan tre skoler innen litteraturstudiet—rhetorikk, poesiseteori og litteraturhistorie—oppsto og kom i konflikt i denne perioden. Disse skolene presenterte nær samtidige, men likevel divergerende, perspektiver på forståelsen av litteratur. Rhetorikk og poesi fungerte som hindringer for kritisk analyse, men med ulike mål, mens litteraturhistorie viste seg å være institusjonelt betryggende, men mindre nyttig som verktøy for tekstforståelse. Uhlig beskriver også hvordan skotske forfattere som Adam Smith og Hugh Blair underviste i rhetorikk som en form for selvuttrykk, i tillegg til påvirkningen fra anglofon og tysk litteratur.
