Russian Jews Between the Reds and the Whites, 1917-1920

I årene etter den russiske revolusjonen ble det utkjempet en bitter borgerkrig mellom bolsjevikene, med sin Røde hær av arbeidere og bønder, og de ulike gruppene som utgjorde den anti-bolsjevikiske bevegelsen. Den største anti-bolsjevikiske makten var Den hvite hæren, som ble ledet av tidligere offiserer fra den russiske keiserhæren. I den forenklede versjonen av denne historien er de jødene som ble trukket inn i den politiske og militære konflikten ofte fremstilt som hovedsakelig alliert med de røde, mens de hvite fra starten av iscenesatte kampanjer med antijødiske voldshandlinger, noe som resulterte i tusenvis av jøders død i pogromer, spesielt i Ukraina og andre steder. I boken 'Russian Jews Between the Reds and the Whites, 1917-1920' gir Oleg Budnitskii den første omfattende historiske fremstillingen av jødenes rolle i den russiske borgerkrigen. Budnitskii argumenterer for at jødene var både ofre og utførere, og at de, til tross for de mange utfordringene de sto overfor, også var blant grunnleggerne av Sovjetunionen.