"Sarajevo Under Siege" gir en inngående og detaljert skildring av de hverdagslige erfaringene til vanlige mennesker i den multikulturelle byen Sarajevo i perioden fra 1992 til 1996, under krigen i det tidligere Jugoslavia. Boken går utover de fysiske konsekvensene av beskyting, snikskyttere og mangel på ressurser, og fokuserer i stedet på de mestringsstrategiene folk utviklet og den kreative tilnærmingen de tok i møte med desperate forhold. Ivana Macek, en antropolog med røtter i det tidligere Jugoslavia, argumenterer for at oppløsningen av bosnjaker i fiendtlige etnonasjonale grupper var en konsekvens av krigen, heller enn årsaken til den. Dette synet har vært utbredt blant amerikanere og vest-europeere, men ble også bevisst fremmet av nasjonalistiske politikere fra serbisk, kroatisk og muslimsk hold. Nasjonalistiske ledere appellerte til etnoreligiøse lojaliteter og skapte mistillit mellom mennesker som før hadde levd fredelig sammen i Sarajevo. Den tidligere normaliteten forvitret, og relasjoner ble redefinert ettersom individer forsøkte å finne ut hvem de kunne stole på.
