Boken "Scripts of Blackness" viser hvordan tidlig moderne massemedia, særlig teater og performancekultur, bidro til å etablere svarthet som en rasemessig kategori. Dette ble en type forskjell som rettferdiggjorde fremvoksende samfunnshierarkier og maktrelasjoner i en ny verdensorden preget av kolonialisme og kapitalisme. I dette verket utforsker Noémie Ndiaye de impersonasjonsteknikkene som hvite utøvere benyttet for å fremstille afrodiasporiske mennesker i England, Frankrike og Spania på 1500- og 1600-tallet, ved hjelp av en komparativ og transnasjonal tilnærming. Forfatteren rekonstruerer tre spesifikke performanseteknikker – black-up (kosmetisk svarthet), blackspeak (akustisk svarthet) og black dances (kinetisk svarthet) – for å kartlegge den poetiske kvaliteten ved disse teknikkene samt avdekke de metaforiske trådene som tidlige moderne skuespilltekster ofte knyttet til dem. Disse metaforene, som utgjør bokens tittel, "scripts of blackness", krysset nasjonale grenser og bidro til en kompleks forståelse av svarthet i performative sammenhenger.
