I 'The Death of a Prophet' undersøker Stephen J. Shoemaker en av de eldste islamske biografiene om profeten Muhammad, skrevet på midten av 700-tallet. Boken gir en grundig analyse av den tradisjonelle beretningen som sier at Muhammad døde i Medina i 632. I kontrast til dette, peker Shoemaker på flere andre kilder, inkludert jødiske, kristne, samaritanske og islamske tradisjoner, som tyder på at Muhammad faktisk overlevde til å lede erobringen av Palestina, som begynte i 634-35. Denne studien er den første systematiske tilnærmingen til de varierte tradisjonene rundt Muhammads liv og død, og benytter metoder fra bibelstudier for å dykke dypere inn i emnet. Shoemaker konkluderer med at rapportene om Muhammads lederskap under denne invasjonen trolig bevarer en tidlig islamsk tradisjon som senere ble revidert for å tilpasse seg en utviklende islamsk identitet. Videre argumenterer han for at Muhammad og hans følgere trodde på en umiddelbar verdensende, kanskje til og med i deres egne livstider. Når den eskatologiske timen ikke kom som forventet og fortsatte å bli utsatt til et stadig mer fjernt tidspunkt, reflekterer dette en betydelig tilpasning i tro og praksis innen den tidlige islamske fellesskapet.
