Selv om den babylonske Talmud, eller Bavli, har vært en sentral tekst i den jødiske kanon siden middelalderen, har konteksten den ble produsert i vært dårlig forstått. I boken 'The Iranian Talmud' dykker Shai Secunda dypt inn i sasanisk kulturell materiale og litterære rester. Han bygger sammen det dynamiske miljøet i senantikkens Iran, og gir en uovertruffen og tilgjengelig oversikt over verden som formet Bavli. Secunda forener felt som talmudisk forskning med studier av gammel iransk kultur for å gi et nytt blikk på de heterogene religiøse og etniske samfunnene i pre-islamisk Iran. Han analyserer de interkulturelle dynamikkene mellom jødene og deres persiske zoroastriske naboer, utforsker de komplekse prosessene og diskursmodalitetene som førte til kontakten mellom disse gruppene, og vurderer hvordan rabbinere og zoroastriske prester oppfattet hverandre. Ved å plassere Bavli og eksempler på middelpersisk litteratur side om side, avdekker han zoroastriske spor i den ene og de diskursive perspektivene i den andre.
