I de senere årene har feltet kognitiv psykologi begynt å utforske hvordan rasjonell tenkning er forankret i subrasjonell inspirasjon, innsikt eller instinkt. Dette fenomenet kan beskrives som en form for forutintuitiv følelse som veileder den rasjonelle tankegangen, ofte før individet selv er klar over det. I "The Music of Reason" belyser Michael Davis hvordan denne 'musikalske' kvalitetsdimensjonen av tenkning har vært gjenstand for oppmerksomhet fra ledende filosofer gjennom tidene, som har undersøkt det med stor dybde og subtilitet. Davis retter blikket mot verkene til tre tenkere som tradisjonelt betraktes som noen av de mest poetiske filosofene: Rousseau, Nietzsche og Platon. Han avdekker de komplekse og dype måtene de hver for seg har utforsket rasjonens 'prerasjonelle' fundament. Gjennom en grundig analyse av Rousseaus "Essay on the Origins of Languages: Where Something Is Said About Melody and Musical Imitation" samt Nietzsches "The Birth of Tragedy Out of the Spirit of Music", illustrerer Davis hvordan sannhetens åpenbaring og individuell opplysning kan oppnås.
