I "The Permeable Self" undersøker Barbara Newman hvordan myten om det separerbare hjertet fikk en så sterk forankring i middelalderen. Hun stiller spørsmål ved fenomener som hjertedeling mellom elskende og mystikere som byttet hjerter med Jesus, og søker å forstå de spesielle egenskapene som ga både helgener og demoniaks evnen til å lese tanker. Newman tar for seg den urovekkende praksisen rundt begravelse av mødre som døde i barnseng, som ble lagt i ukonsekrete områder. Gjennom disse ulike fenomenene avdekker hun en særpreget middelaldersk oppfatning av individet, som står i kontrast til den moderne forståelsen av 'subjekt' og 'individ'. Ut fra premisset om at det middelalderske selvet var mer permeabelt enn det moderne, utforsker Newman hvordan selvet åpnet seg for påvirkning fra guddommelige og demoniske ånder, samt fra andre mennesker. Hun bringer inn begrepet 'coinherence', et velkjent uttrykk for gjensidig tilknytning, 'jeg i deg og du i meg', for å reflektere over teorien og praksisen rundt synergi mellom individer i fem ulike relasjoner.
