I "The Permeable Self" undersøker Barbara Newman hvordan myten om det separerte hjertet pågrep seg så dypt i middelalderen. Fra elskende som utvekslet hjerter til mystikere som byttet hjerter med Jesus, stiller hun spørsmål ved hva som gjorde disse fenomenene mulige. Newman graver i særegne trekk som ga både helgener og demoniakkere evnen til å lese tanker, og hun stiller spørsmål ved hvorfor mødre som døde i barsel ble begravet på ukonsekretert jord. Disse tilsynelatende uforenlige fenomenene gir et klart bilde av en middelaldersk forståelse av personen, som står i skarp kontrast til det moderne synet på 'subjekt' og 'individ'. Med utgangspunkt i premisset om at det middelalderske selv var mer gjennomtrengbart enn dagens selv, undersøker Newman hvordan dette selvets porøse grenser åpnet for inntrengning av både guddommelige og demoniske ånder, samt andre mennesker. Hun utforsker ideen om 'coinherence', en tilstand kjent fra den amorøse og hengivne formelen 'jeg i deg og du i meg', for å vurdere teorien om og praksisen ved å utveksle seg selv med andre i fem relasjoner.
