Har den undertrykkende moralen vært det viktigste bidraget fra kristendommen til seksualitetens historie? De asketiske bekymringene som preger de eldgamle kristne tekstene, gir støtte til en slik utbredt antagelse. I sin nyeste bok, 'The Sex Lives of Saints', utforsker Virginia Burrus hagiografisk litteratur og presenterer en nytolkning som utfordrer tradisjonelle synspunkter. Hun argumenterer for at de tidlige beretningene om helgeners liv ikke er antierotiske, men faktisk formidler en sublimt subversiv 'mot-erotikk' som motsetter seg den ekteskapelige og reproduktive etikk knyttet til seksualitet i andre retninger innen kristen tradisjon. Uten å redusere erotikken i eldgamle hagiografier til en enkelt formel, setter 'The Sex Lives of Saints' rammer for de brede historiske, teologiske og teoretiske spørsmålene som ligger til grunn for denne reviderte forståelsen av asketisk erotikk. Boken trekker særlig på arbeidet til tenkere som Michel Foucault og Georges Bataille, David Halperin og Geoffrey Harpham, Leo Bersani og Jean Baudrillard. Burrus går deretter videre til nære, utførende lesninger av relevante tekster, og avdekker lagene av kompleksitet i forholdet mellom tro og seksualitet.
