I denne banebrytende studien av konsekvensene etter etnisk rensing, analyserer Eagle Glassheim forvandlingen av Tsjekkoslovakias Sudetenland fra slutten av andre verdenskrig, gjennom den kalde krigen, og inn i det 21. århundre. Før de ble utvist i 1945, hadde etniske tyskere i hundrevis av år bodd i Sudetenland, med dypt forankrede lokale kulturer og nære, om enn tidvis anstrengte, relasjoner til den tsjekkiske majoriteten i Böhmen. Cynisk, men i stor grad villig, ble disse tre millionene tyskerne utnyttet av Hitler i 1938 i hans søken etter et Større Tyskland. Som et resultat ble Sudetenland et sentralt fokus for tsjekkiske myndigheter i deres gjengjeldende forsøk på å fjerne dette «fremmede» etniske elementet fra samfunnsstrukturen – samt sikre seg de rike ressursene fra dette kullholdige og industrialiserte området. Glassheim avdekker imidlertid at sosialistiske initiativer for å skape en moderne utopi i de nybosatte 'grenseområdene' viste seg å være ekstremt utfordrende. Mange regioner i grenseområdene forble tynt befolket og preget av forfall.
