I "Elegy on Toy Piano" presenterer Dean Young sitt sjette diktverk en fascinerende kombinasjon av elegiske behov og sprudlende feiring. I denne samlingen får vi se Daffy Duck gå inn i Eternals dal, mens Faulkner og bell-bunns henger fast i skjønnhetens forgjengelighet. Youngs tone og stil varierer fra dikt til dikt, hvor ingen følelse eller idé troner over de andre. Samtidig kommer ofte disse motsetningene til syne; tristhet kan kaste en bølgete skygge, mens glede kan kle seg i sørgehvitt. Som i det urolige "Whirlpool Suite" sier han: "Smerte / og glede er to signaler som sendes / over én telefonlinje." Young utforsker alt fra en signatur eller en sann/usann test til de mer presserende temaene som tapet av venner. Diktens styrke ligger i en omfavnelse av følelsenes dobbelthet, oppfatningens formbarhet, og lek med ord som avdekker uventede sannheter.
