I løpet av de siste 250 årene har energioverganger skjedd gjentatte ganger - fra kullens fremvekst på 1800-tallet, oljeeksplosjonen på 1900-tallet, til den nukleære utopismen på 1950- og 1960-tallet. Disse overgangene har vært like revolusjonerende som enhver politisk eller økonomisk omveltning og har forutsatt betydelige endringer i både infrastruktur og atferd. Det er imidlertid viktig å merke seg at nye energikilder aldri helt erstatter de gamle. Denne boken setter energi produksjon og forbruk i en historisk kontekst, samtidig som den viser hvordan energibruk har omformet alt fra sosiale liv og økonomisk organisering til politisk styring. Boken fremhever viktigheten av energi i større historiske spørsmål knyttet til kapitalisme, demokrati, ulikhet, miljø og identitet. Den argumenterer for at energisystemer i seg selv fortjener oppmerksomhet som nøkkelaktører i historisk endring. Med den akutte nødvendigheten av å håndtere klimaforandringer og den sentrale rollen energi har i både årsaker til og potensielle løsninger på global oppvarming, tilnærmer denne boken seg historien som en disiplin i en tid der energikilder må forstås i en bredere kontekst.