Aristoteles var den første filosofen som skilte mellom fantasien—som han kalte phantasia—og andre deler av psyken, ved å plassere den mellom persepsjon og intellekt. Som matematiker og filosof innen matematiske vitenskaper, ble Aristoteles fascinert av problematikken rundt geometrisk kognisjon, som avhenger av evnen til å 'skape' og 'se' en mengde immaterielle objekter. Han introduserte derfor en ny kategori av indre fremstillinger, frembrakt av en ny del av psyken: fantasien. Ifølge Justin Humphreys utviklet Aristoteles sin teori om fantasi delvis for å forklare visse funksjoner av fornuft innenfor en psykologisk snarere enn en metafysisk ramme. Gjennom å undersøke bakgrunnen for denne konseptuelle utviklingen, avdekker "The Invention of Imagination" hvordan billedlig tenkning ble innført i systematisk psykologi i Athen på femhundretallet f.Kr., noe som til slutt gjorde avansert matematisk vitenskap mulig. Boken gir nye innsikter om betydningsfulle filosofer innen den greske tradisjonen og viktige hendelser i denne epokens fremvekst.
