Boken "Human Communication as Narration" tar for seg fundamentale spørsmål som har vært på dagsordenen for retorikere, litteraturteoretikere og filosofer siden de første tenkerne, som pre-sokratikerne og sofistene. Den utforsker hvordan mennesker kommer til å tro på og handle ut fra kommunikative erfaringer, samt hva som kjennetegner fornuft og rasjonalitet i slike erfaringer. Videre blir verdienes rolle i menneskelig beslutningstaking og handling belyst. Professor Fisher tilbyr en ny forståelse av menneskeheten som homo narrans – en antakelse om at alle former for menneskelig kommunikasjon bør sees på som fortellinger, det vil si symboliske tolkninger av aspekter ved verden, formet av tid, historie, kultur og personlig karakter. Individuelle talestrukturer vurderes som 'gode grunner', nemlig verdier eller verdiladde argumenter som motiverer oss til å tro eller handle på bestemte måter. Fisher argumenterer også for at en narrativ logikk, som alle mennesker har naturlige evner til å benytte seg av, bør anses som den logikken vi benytter for å vurdere menneskelig kommunikasjon.
