Johns forhold til de øvrige kanoniske evangeliene har vært gjenstand for seriøs diskusjon og debatt helt siden kristendommens tidligste dager. Var Johannes kjent med de andre evangeliene? Benyttet han seg av dem som kilder til sitt eget 'åndelige' evangelium? I så fall, kan man da forklare hans særtrekk i bruken av disse tekstene? I "John Among the Gospels" tar D. Moody Smith for seg disse spørsmålene og beskriver hvordan forholdet mellom det fjerde evangeliet og de synoptiske evangeliene har blitt forstått, spesielt innen moderne bibelsk forskning. Johns avvik fra de andre evangeliefortellingene ble anerkjent av tidlige kristne forfattere som Klemens av Alexandria på slutten av 200-tallet, Origenes på begynnelsen av 300-tallet, og Eusebius på begynnelsen av 400-tallet, som la grunnlaget for motstridende syn på Johannes' forhold til de synoptiske evangeliene. Johannes ble enten ansett som kompatibel med, og dermed supplement til, de andre kanoniske evangeliene, slik Klemens og Eusebius mente, eller som historisk uforenlig med disse verker, i henhold til Origenes' motstridende oppfatning.
