I denne omfattende undersøkelsen som kombinerer arkitektur- og samfunnspolitikk, tar Leighninger en ny vurdering av de varige prestasjonene knyttet til offentlig investering under New Deal-epoken. Han argumenterer for at de initiativene som ble iverksatt, har bidratt til å etablere det som nå er ryggraden i den amerikanske infrastrukturen, men at verdien av disse langsiktige investeringene nå er i ferd med å bli glemt. I sitt arbeid vurderer han systematisk de ulike offentlige fasilitetene som ble bygget med støtte fra New Deal, inkludert skoler, boliger, broer, veier, kraftverk, rettssaler, sykehus, museer, stadioner, dyrehager, parker og andre offentlige bygg, mange av dem som fortsatt er i bruk i dag. Leighningers studie konkluderer med at de fysiske prestasjonene fra New Deal har vært grunnleggende for U.S.A.s utdanningssystem, helsevesen, fritidstilbud, transport, rettsvesen og offentlig administrasjon i flere tiår. Disse funnene, hevder han, vil ikke bare minne dagens generasjoner om deres gjeld til New Deal-programmene, men også initiere en fornyet debatt om de langsiktige implikasjonene av slike investeringer.
