I en gripende memoar utforsker Rachel M. Hanson de dype sår og traumer fra barndommen sin i "The End of Tennessee". Boken åpner med en minneverdig setning: "Ikke mer enn ett år før jeg rømte hjemmefra som syttenåring, trådte jeg ut av huset ved skumringen, fortsatt i stand til å se buskekastanjene avkledd for vinteren, kjennende til duften av leiren så våt at den syntes å sitte i huden min." Gjennom lyrisk og fragmentert prosa avdekker hun valget mellom selvbevaring og kjærligheten til sine fem yngre søsken, som hun i stor grad har tatt ansvar for som en morsfigur. Etter hvert som årene går, sliter Hanson med opplevelsen av skyld for at hun forlot søsknene, idet hun gradvis innser at hun ikke kunne redde dem. "The End of Tennessee" er et vitnesbyrd om søsterens ubetingede kjærlighet – en historie om motstandskraft og vilje – og en bok for alle som har forlatt et liv for å skape et annet.
