Kunst kan fungere som en kraftfull motstand mot undertrykkende regimer. I løpet av Augusto Pinochets diktatur i Chile, fremhevet noen av de minst mektige innbyggerne – særlig fattige kvinner fra Santiago's slumområder – myndighetenes svikt og vold gjennom produksjon og salg av arpilleras, applikert tekstilkunst som avbildet arbeidsledighet, fattigdom og undertrykkelse de opplevde, deres kamp for å klare seg, samt ulike former for protest. Sammen med menneskerettighetsorganisasjoner ble disse arvillene smuglet ut av Chile, noe som bidro til å øke den internasjonale bevisstheten rundt overgrepene begått av Pinochet-regimet. Samtidig ga dette en inntektskilde for arpillera-makerne og skapte et solidaritetsnettverk mellom folket i Chile og med-sympatisører rundt om i verden. Gjennom en grundig analyse av de chilenske arpilleras som et case-studie, utforsker denne boken hvordan dissidentkunst kan skapes under et diktatur, der ytringsfrihet er fraværende og undertrykkelse er utbredt, samt hvilke konsekvenser denne produksjonen får for kunstnerne og samfunnet som helhet.
