I løpet av det første tiåret av det tjueførste århundre gjennomgikk vår forståelse av litteraturens kognisjon betydelige forandringer takket være vitenskapelige oppdagelser, som speilnevron-systemet og dets rolle i empati. Denne boken tar opp sentrale spørsmål som hvorfor vi investerer så mye følelser i fiktive karakterer, hvilke hjerneaktiviteter som aktiveres når vi leser litteratur, samt hvordan litterære verk og forskning kan berike kognitive vitenskaper. Boken gir en oversikt over de nyeste utviklingene innen kognitiv litteraturstudier, med bidrag fra ledende forskere både innen humaniora og naturvitenskap. Redaktørene starter med en analyse av utviklingen av litteraturstudier, og skildrer hvordan feltet har beveget seg fra poststrukturalisme og dens relativisme til en økende tverrfaglig interesse for det empiriske området innen nevrovitenskap. Gjennom innsiktsfulle essays som undersøker de kognitive prosessene som er aktive når vi opplever fiktive verdener, og med funn om hjernens kreative områder, dykker denne antologien også inn i.
