Hvorfor har musikk så ofte fungert som en medvirkende faktor for transcendentale uttrykk av kjønn? Hvorfor ble spørsmålet 'er han musikalsk?' en kode, i det tjuende århundre, for 'er han homofil?' Hva er det som gjør musikk så iboende queer? For Sasha Geffen ligger svarene delvis i musikkens iboende evne til subliminalt uttrykk, som gjennom paradokser og motsetninger gjør det mulig for strenge kjønnsroller å falle bort i et sensuelt og tvetydig samspill mellom utøver og lytter. 'Glitter Up the Dark' følger historien om denne kjønnsflytningen i popmusikk fra tidlig på 1900-tallet og frem til i dag. Boken starter med tidlig blues og The Beatles, og fortsetter med artister som David Bowie, Prince, Missy Elliot og Frank Ocean. Geffen utforsker hvordan artister har brukt musikk, mote, språk og teknologi for å bryte ut av de begrensningene som kjønnseesensialismen pålegger, og å etablere stemmen som det primære uttrykket for kjønnsoverskridelse. Fra glam rock og punk til disco, techno og hip-hop, viser boken hvordan musikk har vært et kraftfullt verktøy for å redefinere identitet og selvuttrykk.
