I en grundig analyse av Alfonso Cuaróns film "Harry Potter og fangen fra Azkaban" fra 2004, utforsker Patrick Keating hvordan filmen representerer en betydningsfull milepæl innen tidlig 2000-talls kino. Cuaróns arbeid er et strålende eksempel på samtidsfilmens tendenser, inkludert seriefortelling, veksten av fantasysjangeren, digital filmproduksjon og samarbeid mellom skapere. Med kreativitet, undring og humor fanger filmen essensen av J.K. Rowlings roman, og oversetter dens litterære perspektiv til filmens visuelle språk på en måte som utvider universet etablert i bokserien og tidligere filmer. Keating tar for seg hvordan Cuarón og hans team benytter seg av kamerateknikk, produksjonsdesign, musikk, skuespill, kostymer, dialog med mer for å skape det rikt sammensatte Harry Potter-universet. Dette universet sees først og fremst gjennom Harrys øyne, preget av usikkerhet, overraskelser og uventede vendinger. I stedet for å konsentrere seg om en enkelt kunstners visjon, hedrer Keating Cuaróns retning som et samarbeid som resulterte i en filmopplevelse for hele familien.
