Historier om spøkelsesaktige ånder som vender tilbake til denne verden for å varsle om fare, profetisere, ta hevn, be om riktig begravelse eller trøste de levende, har fascinert mennesker i antikken på samme måte som i dag. I denne nyskapende, tverrfaglige studien kombinerer forfatteren et moderne folkeminneperspektiv med litterær analyse av spøkelseshistorier fra klassisk antikk, for å kaste nytt lys over historienes folkestoff. Forfatteren begynner med å undersøke antikke greske og romerske oppfatninger av døden og de avdøde, samt de ulike typene spøkelseshistorier som oppsto fra disse troene. Hun retter deretter oppmerksomheten mot de lengre historiene fra Plautus, Plinius og Lukian, som omhandler hjemsøkte hus. Hennes analyse belyser den muntlige og litterære overleveringen og tilpasningen av folkloristiske motiver, samt utviklingen av spøkelseshistorien som en litterær sjanger. I sitt avsluttende kapittel sporer forfatteren også innflytelsen fra antikke spøkelseshistorier på moderne spøkelseshistoriefortellere, et tema som vil interessere alle lesere.
