I 'Modernism’s Magic Hat' utforsker Ijlal Muzaffar arkitekturens rolle i den globale utviklingens og avkoloniseringen historie. Boken tar for seg hvordan moderne arkitekter og planleggere har bidratt til å løse et av de sentrale dilemmaene i verdensordenen på midten av 1900-tallet: Hvordan kan avkoloniseringen bli troverdig uten å ta hensyn til århundrer med kapitalutarming under kolonistyret? Etter andre verdenskrig fant arkitekter og planleggere betydelige muligheter i nye internasjonale institusjoner, som Verdensbanken, FN og Ford Foundation. De hjalp til med å forme nye modeller for global intervensjon som la byrden av endringene på lokalbefolkningen. Muzaffar argumenterer for at arkitektur i denne sammenhengen ikke bare symbolsk representerte makt, men også utgjorde det materielle området der nye former for makt fikk mening. Gjennom en rekke arkitekturelle prosjekter fra husbygging i Ghana til landsbyplanlegging i Nigeria, samt byplanlegging i Venezuela og Pakistan, viser Muzaffar hvordan arkitektur påvirker og former samfunn.
