I 1972 ble et manuskript, som hadde vært alvorlig skadet av både vann og skadedyr i et lager, reddet og brakt frem fra glemselen. Dette verket, "Toward a Philosophy of the Act", representerer det tidligste større arbeidet til den store russiske filosofen M. M. Bakhtin, og ble skrevet mellom 1919 og 1921. Her presenteres for første gang en rekke sentrale temaer som skulle prege Bakhtins livslange karriere. Boken utforsker essensielle emner som forfatterskap, ansvar, selvforståelse og det å være 'annen'. Bakhtin diskuterer også den moralske betydningen av 'utenforhet', deltakende tenkning, og hva det innebærer for enkeltpersonen å ikke ha 'no-alibi in existence'. Han skiller mellom verden slik den oppleves gjennom handlinger og verden slik den er representert i diskurs, og tar oss med inn i et fruktbart oppdagelsesarbeid. Dette verket representerer essensen av Bakhtins filosofi, hvor dialogen mellom væren og språk, verden og sinn, 'det gitte' og 'det skapte', er sentral. Spesielt for dette arbeidet er Bakhtins kamp med Immanuel Kants filosofi, noe som gir et dypt dykk inn i de eksistensielle spørsmålene han tar opp.
