I boken «Citizens without Borders» utforskes den unike relasjonen mellom Yugoslavia og dets arbeidsmigranter som reiste til Vest-Europa på 1960- og 1970-tallet. I motsetning til andre øst-europeiske sosialistiske stater, tillot Yugoslavia sine borgere å søke arbeid i de liberale demokratiene i vest. Gjennom grundig forskning undersøker boken hvordan politiske beslutningstakere og samfunnsforskere oppfattet migranter, samt hvordan de ble framstilt i populærkulturen, inkludert radio, aviser og film. For å opprettholde forbindelser med migrantene og deres etterkommere ble det utviklet statlige kulturelle, utdanningsmessige og informasjonsprogrammer med fokus på å styrke båndene til hjemlandet. Disse programmene var avgjørende for å opprettholde kontroll og styring på tvers av grenser, og de la stor vekt på ideen om hjemland. Le Normand analyserer hvordan migrantene selv reagerte på disse initiativene og hvordan de oppfattet sitt forhold til hjemlandet, basert på sine migrasjonserfaringer. «Citizens without Borders» gir en dypere forståelse av hvordan arbeidsmigranter ble omsøkt i et politisk og kulturelt landskap, og hvordan de, gjennom sine erfaringer, omformulerte sin egen identitet og tilknytning til hjemlandet.
