I 'Dante's Journey to Polyphony' presenterer Francesco Ciabattoni en dyptgående analyse av Dantes bruk av musikk i 'Den guddommelige komedie'. Boken tar for seg den musikalske utviklingen i verket, hvor Ciabattoni beveger seg fra den urolige lyden i Inferno, gjennom monofonien i Purgatorio, til polyfonien i Paradiso. Forfatteren argumenterer for at Dantes bruk av hellige sanger utgjør et grundig planlagt system. Ulike typer musikk følger pilgrimens reise og reflekterer middelalderske teorier om lyd og det hellige. Gjennom en kombinasjon av musikkologisk og filologisk forskning, analyserer dette verket Dantes musikkbruk i sammenheng med både form og innhold i hans vers. Dette resulterer i en tverrfaglig analyse som også berører italienske studier, middelalderstudier og kulturhistorie. Etter å ha forflyttet leseren fra helvetes støy til himmelsk harmoni, adresserer Ciabattoni i den avsluttende delen musikkens sferer, en teori som hadde stor utbredelse i tidlig middelalder og inspirerte poeter og filosofer i århundrer.
