I dagens samfunn har smarte byer blitt det dominerende paradigmet for byplanlegging og administrasjon, noe som innebærer at digitale teknologier integreres i byens struktur. Imidlertid har de lovede fordelene ved smarte byer gradvis blitt overskygget av erkjennelsen av de iboende ulikhetene som følger med dette konseptet. Akademikere arbeider nå i økende grad for å forestille seg alternative smarte byer. Boken 'Digital (In)justice in the Smart City' tar for seg hvordan man bør tenke på og arbeide mot digital rettferdighet i den smarte byen. Den tilbyr en grundig utforskning av kildene til urettferdighet som gjennomsyrer ulike sosio-tekniske sammensetninger. Videre stilles spørsmålet om det å arbeide mot mer rettferdige, bærekraftige, leveverdige og egalitære byer nødvendigvis krever at vi ser bort fra begrensningene ved 'smartere' løsninger. Boken undersøker hvordan geografi påvirker visjoner og implementering av smarte byer, samt hvordan (u)rettferdige geografiske forhold blir manifestert.
