I dagens samfunn har smarte byer blitt det dominerende paradigmet for byplanlegging og forvaltning, der digitale teknologier veves inn i den urbane strukturen. De siste årene har imidlertid løftene knyttet til smarte byer gradvis blitt overskygget av en økende erkjennelse av de iboende ulikhetene som disse systemene kan medføre. Forskere arbeider nå aktivt med å forestille seg alternative modeller for smarte byer. Boken "Digital (In)justice in the Smart City" tar for seg hvordan vi bør tenke rundt og arbeide mot digital rettferdighet i smarte byer. Den gir en grundig utforskning av kildene til urettferdighet som finnes i ulike sosio-teknologiske sammenstillinger, og stiller spørsmål ved om arbeidet mot mer rettferdige, bærekraftige, beboelige og egalitære byer nødvendigvis krever at vi ser forbi begrensningene i 'smartere' strukturer helt. Boken undersøker hvordan geografi påvirker visjoner for smarte byer og deres implementeringer, samtidig som den belyser hvordan (urettferdige) geografiske forhold oppstår og vedvarer.
