«Love at a Crux» presenterer fremveksten av versifiserte kjærlighetshistorier i det nye persiske språket som et sentralt øyeblikk i romantikkens historie. Med fortellingen om Vis og Ramin (w. 1054) som utgangspunkt, undersøker boken hvordan persiske hoffdiktere på 1100-tallet omformet 'myter' og 'fabeler' fra en fjern fortid på måter som forvandlet kjærlighetshistorien fra en form for kveldsunderholdning til en metode for etisk, politisk og emosjonell selvrefleksjon. Denne transformasjonen forutsier og bidrar til å forklare blomstringen av romantikk i mange middelalderske kulturer på den vestlige siden av Afro-Eurasia. Ved å sammenføre tradisjoner som ofte skjæres av moderne faglige grenser, avdekker «Love at a Crux» sammenhengene mellom nypersisk litteratur og lignende tradisjoner i antikk og middelaldersk gresk, arabisk, georgiansk, gammelfransk og mellomhøytysk. Boken gir forskere innen klassiske studier, middelalderforskning, mellomøstlig litteratur og premoderne verdenslitteratur en grundig fallstudie.
