Da Yugoslavia ble opprettet i 1918, bestod den nye staten av en blanding av serbere, kroater, slovenere og andre etniske grupper. Den 29. januar 1929, da kong Aleksandar suspenderte den jugoslaviske grunnloven, satte han i gang et ambisiøst program for å påtvinge sine undersåtter en ny jugoslavisk nasjonal identitet. Innen kong Aleksandar ble myrdet fem år senere, hadde han ikke bare mislyktes med å skape en enhetlig jugoslavisk nasjon, men hans diktatur bidro også til økte interetniske spenninger. I boken 'Making Yugoslavs', bruker Christian Axboe Nielsen omfattende arkivforskning for å belyse hvorfor dette diktaturets program for tvungen nasjonalisering feilet. Ved å fokusere på hvordan vanlige jugoslaver reagerte på Aleksandars nasjonaliseringsprosjekt, kaster boken lys over en ofte oversett periode i jugoslavisk historie. Leksjonene fra denne perioden er fortsatt relevante, ikke bare for studiet av Balkan-historie, men også for mange fleretniske samfunn i dag.
