I slutten av 1790-årene skapte den britiske statsministeren William Pitt en krise i representasjonen ved å presse det britiske parlamentet til å frigi Bank of England fra sine forpliktelser om å konvertere papirnoter til mynt. Dette førte til at papir raskt ble assosiert med en form for grenseløs reproduksjon som truet med å dematerialisere solide legemer og erstatte dem med intetessensielle skygger. Boken 'Media Critique in the Age of Gillray' setter søkelyset på trykte bilder og grafiske satirer som ser på papir som grunnlaget for den moderne verden. Gjennom en grundig analyse av visuelle trykk fra kjente skapere som James Gillray, William Blake, John Thomas Smith, og Henry Fuseli, tar boken for seg utfordringene som reproduksjonsteknologiene stilte til tradisjonelle begreper om subjektiv agens. Joseph Monteyne viser hvordan papiraldelen på slutten av 1700-tallets grunnleggende struktur banet vei for den vektenøse produksjonen til dagens digitale medier. Boken er både engasjerende skrevet og rikt illustrert, og kaster lys over samspillet mellom papir som medium og dets innvirkning på vår forståelse av virkelighet og representasjon.
