I "Empiricist Devotions" tas vi med til England på slutten av det syttende og begynnelsen av det atten hundre århundre, en tid før de disiplineære inndelingene vi kjenner i dag var etablert. Boken utforsker en form for empirisk tenkning hvor vitenskap, religion og litteratur smeltet sammen i en fruktbar samarbeid. Denne spesielle varianten av empirisme er preget av grundig undersøkelse og epistemologisk beskjedenhet. Den hviler på protestantiske grunnprinsipper og meditative praksiser som understreker betydningen av bildespråk som verdifulle verktøy for å tolke en guddommelig skrevet verden. Smith avdekker denne empirismen ved å undersøke analogier fra Robert Boyle, metaforer fra Isaac Newton, fortellinger fra John Locke, personifikasjoner fra Joseph Addison, ordbruk fra Daniel Defoe, periphraser fra John Gay og beskrivende detaljer fra Alexander Pope. Gjennom dette viser hun hvordan 'litterært' språk hadde en sentral rolle i å forme og uttrykke bekymringer knyttet til vitenskap og religion i det atten hundre århundre.
