Mange år etter at arkitekten Andrea Ponsi bosatte seg i Firenze, opplever han fortsatt at han ikke fullt ut forstår denne mystiske byen. Likevel betraktes Firenzen som en mulighet til stadig å søke og utforske det ukjente. Ponsis beskrivelse av Firenze er uendelig inspirerende. Hans reise gjennom byen preges av stadig skiftende lys og perspektiver, fantastisk symmetri samt enda mer medrivende asymmetri. Overgangen fra travle gater til en perfekt stillhet skjer plutselig og forbløffer leseren. Mens Ponsi absolutt anerkjenner berømte landemerker som Piazza Santa Croce, Ponte Vecchio og Duomo, gir boken et personlig syn på Firenze. Forfatteren legger merke til byens gjentakende geometriske former - firkantede gårdsrom, trekantede spir, åttkantede plaketter og søyler - og han undrer seg over et rom som nesten er for stort til å kalles et rom. Han betrakter byen fra forskjellige terrasser og sammenligner det bølgende landskapet av tak med havets bølger. Her presenteres Firenze som en labyrint, full av overraskelser og uendelige detaljer.
