Boken "The Algerian New Novel" utfordrer påstanden om at algerisk litteratur under kampen mot fransk kolonistyre utelukkende handlet om revolusjonære temaer. I stedet viser den hvordan algeriske forfattere som skriver på fransk aktivt bidro til de eksperimentelle formene som preget denne perioden, og uttrykte en ny tid både litterært og politisk. Valérie K. Orlando undersøker den kanoniske algeriske litteraturen i sammenheng med den bredere litterære produksjonen på fransk under avkoloniseringen. Gjennom analyse av romaner skrevet av forfattere som Rachid Boudjedra, Mohammed Dib, Assia Djebar, Nabile Farès, Yamina Mechakra og Kateb Yacine, demonstrerer boken hvordan disse verkene både reflekterte og påvirket den sosiale, politiske og kulturelle transformasjonen som fandt sted i Algeria i løpet av denne perioden. Til tross for at temaene deres var forankret i algerisk kontekst, var de avantgardistiske skrivestilene til disse forfatterne formet av tidlige moderne amerikanske forfattere, de nyromantiske forfatterne fra 1940- og 50-tallet i Frankrike, samt afroamerikanske forfattere fra 1950- og 60-tallet. Denne komplekse blandingen av innflytelser åpner døren til en dypere forståelse av den algeriske litterære tradisjonen i en tid preget av store endringer.
