Frem til begynnelsen av det nittonde århundre var begrepet 'rytme' bemerkelsesverdig nok lite brukt og hadde ingen kulturelle konnotasjoner. Denne boken utforsker den komplekse og ofte oversette måten den engelsktalende kulturen 'fikk rytme' på, med særlig fokus på den avgjørende rollen poesien spilte i denne utviklingen. "The Turn of Rhythm" utgjør den første boklengde studien av dette særskilte fenomenet i det nittonde århundre. Ewan Jones avdekker hvordan flere nyskapende diskursive felt – fra taleterapi til idealistisk filosofi, antropologi og termiske vitenskaper – begynte å anerkjenne et økende behov for å begripe rytme. Han viser hvordan poesien ble sentral i denne utviklingen, idet den aktiviserte tilstander og prosesser på en måte som mer diskursiv eller proposisjonell tenkning ikke kunne. Med referanser til verkene til Robert Browning, George Eliot, Alice Meynell og A. C. Swinburne, i tillegg til tidens filosofi, vitenskap og antropologi, kartlegger Jones historien om rytmebegrepet med håp om å belyse dens betydning.
