Kritikere er enige om at 'metafiksjon' refererer til enhver roman som trekker oppmerksomhet mot sin egen fiktive konstruksjon, men denne sjangeren har primært vært assosiert med postmodernismen. I denne nyskapende boken, "Victorian Metafiction", avdekker Tabitha Sparks et vedvarende mønster av metafiksjon i den viktorianske romanen, som belyser kunst og intensjoner hos kvinnelige forfattere. Fra midten av det 19. århundre og frem til århundreskiftet, deler romaner skrevet av viktorianske kvinner som Charlotte Brontë, Rhoda Broughton, Charlotte Riddell, Eliza Lynn Linton og flere nyfeministiske forfattere et felles, men lite utforsket tema: den fiktive karakteriseringen av kvinnelige romanforfattere eller selvbiografiske forfattere. "Victorian Metafiction" avdekker hvordan disse romanene systematisk utfordrer antagelsene om at kvinner primært skrev om sine egne følelser eller var begrenset til trivielle, sentimentale plott. Sparks motsetter seg en etablert tradisjon som har tolket romaner skrevet av kvinnelige forfattere som tungt selvbiografiske og bekjennende.
