Hva er viktigst i arkitektoniske verk—deres form, fasong og farge, eller betydningene og symbolikken knyttet til dem? Kan estetiske vurderinger av arkitektur eksistere uavhengig av de historiene man kan fortelle om bygningene? Oplever ikke-arkitekter bygninger på samme måte som arkitekter gjør? I store deler av det tyvende århundre var det vanlig å svare på slike spørsmål ved å støtte seg på psykologiske teorier som hevdet at det ikke finnes et uskyldig blikk, at vi kun tenker i språk, og at menneskelig visjonalitet stammer fra forhåndseksisterende, konseptuelle kunnskaper. Imidlertid har dramatiske gjennombrudd innen filosofi og psykologi de siste to tiårene vist oss at menneskelig visjonalitet hovedsakelig fungerer uavhengig av konseptuell tenkning og språk. Denne boken utforsker hvordan nye teorier om menneskelig visjonalitet gir en annerledes forståelse av arkitektonisk design, praksis og utdanning. Dette nye synet er i samsvar med og støtter ...
