Boken "Ecologies of Empire in South Asia, 1400–1900" av Sumit Guha utforsker det komplekse forholdet mellom imperial makt og lokal motstand, og hvordan dette har formet landskapene i Sør-Asia gjennom århundrene. Guha tar oss med på en reise tilbake i tid, hvor han analyserer en avgjørende femhundreårsperiode der ulike imperier, som Mughal- og det britiske imperiet, konkurrerte om å underlegge seg både land og folk for å fremme sine egne agendaer. Forfatteren viser hvordan makten til disse imperiene var knyttet til deres evne til å manipulere og forstå miljøet de opererte i. Denne prosessen med å etablere imperial kontroll førte til en omforming av lokal kunnskap, som ble samlet og omgjort til informasjon som styrket sentralisert makt. Gjennom dette perspektivet ser vi hvordan politisk økologi påvirker hele biomer, der dyrearter og planter blir flyttet, og menneskelige samfunn enten blir fordrevet eller utryddet. Mens enkelte arter blomstrer under disse statlige prosjektene, forsvinner andre helt. Guha fremhever hvordan disse imperialistiske tiltakene ble påført de allerede eksisterende lokale og regionale realitetene, og tilbyr dermed en dypere forståelse av miljøhistorien i Sør-Asia.
