Skandinaviske samfunn har historisk sett, og på en problematisk måte, blitt oppfattet som homogene, til tross for at de har en lang tradisjon for etnisk og kulturell pluralisme som følge av kolonialisme og territorial erobring. Etter andre verdenskrig ble Sverige, Danmark og Norge attraktive mål for en stadig mer variert strøm av migranter og asylsøkere fra krigsherjede land over hele verden, noe som kulminerte i den såkalte 'flyktningkrisen' i 2015–16. Denne tverrfaglige antologien åpner med en oversikt over hvordan dagens immigrasjonspolitikker i disse tre landene har utviklet seg over tid, og går videre til å utforske hvordan man kan forstå de nåværende kontekster og de sosiale realitetene knyttet til immigrasjon og mangfold. Gjennom å trekke på personlige erfaringer og teoretiske perspektiver fra ulike fagfelt som sosiologi, statsvitenskap, litteratur og mediestudier, vurderer nitten forskere de nylige endringene i skandinaviske samfunn og hvordan disse endringene interagerer med bredere transformasjoner i Europa og andre steder.
