Siden 1970-tallet har filmsforskere vært på jakt etter en enhetlig teori som kan forklare alle aspekter ved film, både med tanke på produksjon og mottakelse. Feltet har vært preget av strukturalistisk marxisme, ulike former for kulturteori, samt psykoanalytiske ideer fra Freud og Lacan. I denne boken stiller forfatterne spørsmål ved hvorfor man ikke kan benytte seg av flere teorier som er skreddersydd for spesifikke mål, i stedet for å lete etter én samlet teori. Boken tilbyr veiledning for forståelse av film og inneholder essays fra 27 forskere som tar for seg temaer som filmmusikk, publikumsrespons og de nasjonale filmindustrier i land som Russland, Skandinavia, USA og Japan. Gjennom historiske, filosofiske, psykologiske og feministiske metoder undersøker boken sentrale spørsmål, som: Hva skjer når seere oppfatter en film? Hvordan utnytter filmskapere konvensjoner? Hvordan skaper filmer illusjoner? Og hvordan fremkaller en film følelser?
