I boken "Power and Persuasion in Late Antiquity" utforsker Peter Brown, en anerkjent ekspert på middelhavssivilisasjonen i sen antikk, hvordan de tidlige kristne biskopenes makt vokste i takt med at de tok innflytelse fra filosofene som tradisjonelt hadde rådgjort herskerne i den greko-romerske samfunnsstrukturen. I det nye 'kristne imperiet' ble de gamle båndene mellom borgere og deres gjengivere i byen, erstattet av en felles lojalitet til en fjern, kristen autokrat. Brown argumenterer for at denne transformasjonen av det romerske imperiet fra en antikk til en middelaldersk samfunnsstruktur er en av de mest gjennomgripende konsekvensene av kristendommens fremvekst. I de siste århundrene av det romerske imperiet var keisernes makt avhengig av samarbeid med de lokale elitene. Idealet i den greko-romerske kulturen, 'paideia', ble innpodet blant eliten gjennom deres utdanning, og fungerte som en uskreven konstitusjon. Filosofene, som representanter for denne kulturelle tradisjonen og som kritikere og rådgivere til de mektige, opprettholdt idealene om rettferdig styre.
